Stephan Vågenes:
Asia og Australia 2009-10

Vi (Stephan og Eirik) startet reisen i New Delhi den 1. desember, og etter to uker med sightseeing var det på tide med litt klatring, så vi dro til Hampi i Karnataka-distriktet.
Blant de talløse granitt-bulderne ble vi en måned, bare avbrutt av en langhelg i Badami, et par timer nord for Hampi, hvor det er nesten like stort potensiale for utvikling, dog på sandsten.

På vei til Thailand stoppet vi en liten uke i Kuala Lumpur, Malaysia for å besøke slekt og shoppe litt, før vi satt oss på flyet til Krabi.

Thailand var en stor skuffelse, istedet for klatreparadiset som vi hadde forventet, fant vi det for varmt, skittent, bråkete og polert, så etter en uke dro vi til fastlandet for å bade litt.

Her bestemte vi oss for å skille lag, så Eirik dro til Filippinene for å surfe, mens jeg hoppet på et fly til Hong Kong.

Jeg var der noen dager og buldret litt mens jeg ventet på visum til Kina, før jeg tok toget over grensen.

Jeg hadde bare tenkt å være i Yangshuo et par uker, men likte meg så godt at jeg ble der i to måneder, jeg klatret nesten hver dag, bare avbrutt av litt jobbing innimellom, som elektriker og bambushyttesnekker.

Når det begynte å bli varmt og folksomt i slutten av april, tok jeg et fly til Brisbane i Australia for å besøke en kompis jeg traff i India.
Jeg bodde hos ham en uke, og dro så til Beulah, en klatrefestival fokusert rundt utvikling av et buldrefelt på en gård i ødemarken.
Jeg kom på andreplass i konkurransen om å gå flest nye buldre, med 12 stykker gått på de fire dagene festivalen varte, blant annet et veldig fint problem grad rundt V3, som fikk 3 stjerner i føreren, og så nesten 20 bestigninger i løpet av helgen.
Det var grådig kjekt å se at så mange likte den, selv om jeg bare pusset litt mose av den og var den første som gikk den, føltes det som jeg hadde "laget den selv".

Etter det dro jeg sørover til Grampians, hvor jeg ble i litt over tre uker.
Et utrolig fint sted, med utrolige mengder bra sandstensbuldring og mange trivelige kenguruer å leke med på hviledager.

Da pengene begynte å ta slutt satte jeg kursen hjemover, med et to ukers stopp i England, hvor jeg bodde hos en kamerat jeg møtte i Kina.
Vi tok et par småturer rundt omkring, høydepunktet var en langhelg i Peak District hvor jeg endelig fikk prøvd å klatre på den berømte gritstonen som engelskmenn er så stolte av, den levde opp til forventningene, og leverte nydelig buldring og naturlig sikret klatring.
Jeg fikk gått både Right og Left Unconquerable, samt the Sloth, de rutene som var hele målet med Englandsturen, førstebesteget av Joe Brown og Don Whillans, de to nesten mytiske klatrerne.

Så det var det, en kort oppsummering av et fantastisk halvår i klatringens tegn, et par bilder ligger hulter til bulter her;
http://picasaweb.google.no/stephan.gaassand/UtvalgteBilder

-Stephan