En (kort) helg på kiler

Det var noen påmeldte på forhånd. Men så er det ofte slik at antall påmeldt minker i takt med avstanden til utflukten. Så var det også da Osterøy klatreklubb planla turkurs til Eksingedalen 27.-28.mai 2000. Og like greit var kanskje det når man skal oppsumere i ettertid.

Da dagen opprant var det tre staute karer med flere taulengder i blikket som var klar til tur. Skepsisen hadde likevel begynt å bre seg. Været var riktignok bra, men værmeldingen derimot. Den var ikke like lovende.Besluttningn ble fattet. Sotra. Kortere å kjøre. Kortere hjem.

Et par timer etter stod vi ved innsteget til Vigusteggen på Ørnanipa og få minutter etter var vi i veggen. Ruta er en av klasikkerene på Sotra. Det er lett å la seg fasinere av de som med stive støvler og datidens øvrige utstyr tok seg opp har i 1963. I følge føreren er tredje taulengden uinteressant. Blokken på toppen av 2 taulengdeble derfor et fint utgangspunkt for rappell.

Kort tid etter var vi på plass ved midttoppen på Liafjell. Denne ligger på toppen av Veatåa. Planen var derfor klar. Litt mat først. Sekkene skulle ligge igjen mens vi klatret Sveitsereggen på Veatåa. Deretter skulle vi klatre noe på Liafjell. Planen var god den. Det var bare det at midt i matpakka fikk værmelderene rett. Veldig rett. Returen til bilen gikk raskt. To andre klatrere ble plukket opp på veien til bilen. De hadde vært mindre heldige og var midt i veggen da regnet kom. Dagen etter var jeg glad for at vi ikke lå i telt i Eksingedalen. Regn og vind gjorde drømmen om flere ruter denne helgen til netopp det - en drøm. Men Vigrusteggen var fin...